Om FREMO
FREMO startet i begynnelsen av 1980-årene. Som enkeltstående modelljernbanebygger begrenses man ofte av plass, økonomi og tid. Melder man seg inn i en klubb bindes man opp til å følge denne klubbens valgte tema og andre begrensninger.
Et av FREMOs formål er å bringe sammen engasjerte modelljernbaneentusiaster over grensene slik at de kan utveksle erfaringer og ideer.
Med utviklingen av FREMOdul-ideen ble en nyskapende ide født som nå er i ferd med å bre seg ut over hele Europa.
Med fokus på forbilderiktig drift av modulanleggene skiller også FREMO seg fra de aller fleste andre modulbaserte foreninger.
Man må ikke være en superbygger for å være medlem i FREMO, men mange anerkjente modelljernbanebyggere er medlem av FREMO, og flere har utviklet kunnskapene sine gjennom årevis med kontakt med likesinnede gjennom foreningen.
Nøkkelordet er fellesskap. Etablerte FREMObyggere vil som regel alltid kunne være behjelpelig med tips og ideer til den som ønsker å bygge sin første modul og bli en del av fellesskapet.
For deg som lurer på hva som skjer på et FRMOtreff i Norge så gjengir vi under her en artikkel av Steinar Snøtun. Fanger det din interesse så se i treffkalenderen for opplysninger om når neste treff i Norge er og ta kontakt med arrangør så er du hjertelig velkommen til å oppleve vårt fellesskap i praksis.
Hva er et FREMOtreff og hva foregår der?
Ideen med et FREMO treff er at medlemmene samles og setter sammen moduler til et anlegg av en viss størrelse som man kjører et trafikkspill på. Trafikkspillet skal i størst mulig grad gjenskape driften på den virkelige jernbanen. På forhånd er det bestemt hvilken epoke som gjelder for treffet, den mest brukte er perioden 1960-70.
Deltakerne stiller med moduler og materiell og størrelsen på anlegget er avhengig av hvilke moduler som meldes på til treffet. Anleggets utforming og størrelse avgjør hva slags trafikkmulighet man kan få, og hvor mange kjøreoppdrag som kan genereres. Antall kjøreoppdrag, sammen med hvor mange det trengs for å bemanne stasjonene, bestemmer hvor mange deltakere et treff bør ha.
Men før man kommer så langt er det mye arrangøren må gjøre. Lokale skal leies og innbydelse til treff sendes ut. Treffet skal også registreres og godkjennes hos FREMO sentralt for å kunne kalles seg et FREMO treff.
Når fristen for å melde på moduler er gått ut begynner planleggingen. Først må anlegget tegnes ut med det som er tilgjengelig av moduler. Dette skjer i samråd med ruteplanlegger, slik at man prøver å få maksimalt trafikkgrunnlag ut av de tilgjengelige modulene. Når dette er klart, kan selve ruteplanleggingen begynne. Dette er et omfattende arbeid, det skal lages kjøreoppdrag, grafisk rute som viser togenes bevegelse, trafikklister til alle stasjonene og mye mer.
Deltakerne har også en del å forberede. Man skal sjekke at modulene er i orden. Lokomotiver skal sjekkes sammen med kjørekontrollen så alt virker som det skal. Vognene sjekkes så koblingene er riktig justert og at vognen er utstyrt med vognkort. Og så skal selvsagt alle hjul rensens før man reiser på treff.
Når treffet begynner, setter deltakerne opp modulene etter modulplanen. Sporet på modulene skal justeres nøyaktig så materiellet kan passere pent over. Så skal modulene kobles sammen elektrisk, Loconet til DCC skal monteres opp, og telefonkurser legges ut. Dette er et omfattende arbeid som er avhengig av at alle deltar for å få anlegget fort ferdig og testet.
Men før man kan begynne å kjøre, må sporet pusses, materiellet settes ut i henhold til startoppsett. Papirer til stasjonene deles ut og stasjonene klargjøres.
Hver stasjon skal ha et stasjonsdatablad som forteller hva slags frakt som går ut og inn til stasjonen. Stasjonseier har også ansvar for å lage sine egne fraktkort for inngående frakt, og de må deles ut til de stedene frakten skal komme fra. Disse må i mange tilfeller suppleres før hvert treff etter som nye stasjoner kommer til. Før hver kjøresesjon må stasjonen klargjøres.
Så kan selve trafikkspillet begynne. Man kjører etter hurtigklokke, som vanligvis går 4-6 ganger fortere enn en vanlig klokke, for å kompensere for de kortere kjøreavstander vi har mellom stasjonene.
Det er en rekke tjenester som skal utføres. Stasjonene skal bemannes, vanlig vis en eller to personer avhengig av trafikken på stasjonen. Kjøreoppdragene legges i en bunke, og man trekker så et oppdrag og kjører et tog i henhold til det oppdraget man har fått tildelt. Når alle kjøreoppdragene er utført er ”dagen” omme, og man tar en kort pause før man begynner på neste ”dag”.
For å kunne få mer trafikk på anlegget bruker vi oppstillingsstasjoner. Disse representerer verden utenfor anlegget, og kan brukes på forskjelllige måter avhengig av behovet på treffet.
Når treffet er over, samles man og har en gjennomgang for å se hva som var bra eller mindre bra, og hva som kan gjøres bedre neste gang. Så er det å fjerne alt rullende materiell fra modulene, koble ned telefonkurs og Loconet. Deretter demonteres modulene og alt pakkes ned for transport hjem. Lokalet rydde og settes i den stand det var når vi ankom.
